Bokmålsordboka
lepje
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å lepje | lepjer | lepja | har lepja | lepj!lepje! |
| lepjet | har lepjet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| lepja + substantiv | lepja + substantiv | den/det lepja + substantiv | lepja + substantiv | lepjende |
| lepjet + substantiv | lepjet + substantiv | den/det lepjede + substantiv | lepjede + substantiv | |
| den/det lepjete + substantiv | lepjete + substantiv | |||
Opphav
av leppeBetydning og bruk
slikke eller slurpe i seg
Eksempel
- katten lepjer fløte;
- lepje i seg