Bokmålsordboka
løsgjøre, lausgjøre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å lausgjøre | lausgjør | lausgjorde | har lausgjort | lausgjør! |
| å løsgjøre | løsgjør | løsgjorde | har løsgjort | løsgjør! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| lausgjort + substantiv | lausgjort + substantiv | den/det lausgjorte + substantiv | lausgjorte + substantiv | lausgjørende |
| løsgjort + substantiv | løsgjort + substantiv | den/det løsgjorte + substantiv | løsgjorte + substantiv | løsgjørende |