Bokmålsordboka
avfeldig
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
avfeldig | avfeldig | avfeldige | avfeldige |
Opphav
fra lavtyskBetydning og bruk
- om gjenstand: falleferdig
Eksempel
- en avfeldig stol
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
avfeldig | avfeldig | avfeldige | avfeldige |