Bokmålsordboka
avfatte
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å avfatte | avfatter | avfatta | har avfatta | avfatt! |
| avfattet | har avfattet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| avfatta + substantiv | avfatta + substantiv | den/det avfatta + substantiv | avfatta + substantiv | avfattende |
| avfattet + substantiv | avfattet + substantiv | den/det avfattede + substantiv | avfattede + substantiv | |
| den/det avfattete + substantiv | avfattete + substantiv | |||
Opphav
fra tyskBetydning og bruk
gi skriftlig form;
Eksempel
- brevet var avfattet i en høflig tone;
- dokumentet var avfattet i juridiske vendinger