Bokmålsordboka
leietaker, leietager
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en leietager | leietageren | leietagere | leietagerne |
| en leietaker | leietakeren | leietakere | leietakerne |
Betydning og bruk
person som leier noe;