Bokmålsordboka
avbrudd, avbrott
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et avbrott | avbrottet | avbrott | avbrottaavbrottene |
| et avbrudd | avbruddet | avbrudd | avbruddaavbruddene |
Opphav
norrønt afbrotBetydning og bruk
(foreløpig) stans
Eksempel
- et avbrudd i studiet;
- uten avbrudd