Bokmålsordboka
landstryker
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en landstryker | landstrykeren | landstrykere | landstrykerne |
Betydning og bruk
om eldre forhold: person som streifet rundt uten fast bosted;