Bokmålsordboka
landssvik
substantiv intetkjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
et landssvik | landssviket | landssvik | landssvikalandssvikene |
Betydning og bruk
forbrytelse mot selvstendigheten og tryggheten til en stat og mot statsforfatningen;
Eksempel
- de ble dømt for landssvik etter krigen