Bokmålsordboka
avbikt
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en avbikt | avbikten | avbikter | avbiktene |
Opphav
fra lavtysk ‘bekjennelse’Betydning og bruk
bekjennelse og bønn om forlatelse
Faste uttrykk
- gjøre avbiktbekjenne skyld og be om forlatelse