Bokmålsordboka
laban
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en laban | labanen | labaner | labanene |
Opphav
fra lavtysk ‘lat, uvøren person’; trolig etter det bibelske navnet LabanBetydning og bruk
slapp, uvøren fyr;
Eksempel
- en lang laban