Bokmålsordboka
kysse
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kysse | kysser | kyssa | har kyssa | kyss! |
| kysset | har kysset | |||
| kysste | har kysst |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| kyssa + substantiv | kyssa + substantiv | den/det kyssa + substantiv | kyssa + substantiv | kyssende |
| kysset + substantiv | kysset + substantiv | den/det kyssede + substantiv | kyssede + substantiv | |
| den/det kyssete + substantiv | kyssete + substantiv | |||
| kysst + substantiv | kysst + substantiv | den/det kysste + substantiv | kysste + substantiv | |
Opphav
norrønt kyssaBetydning og bruk
- berøre noe eller noen med leppene som uttrykk for kjærlighet, ærbødighet, vennskap eller lignende
Eksempel
- kysse hverandre til farvel;
- kysse vertinnen på hånden;
- kysse et helgenbilde;
- kysse og kline
- brukt for å uttrykke forakt
Eksempel
- kyss meg bak!
- kyss meg i ræva!
- kyss meg på mandag!