Bokmålsordboka
kviste
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kviste | kvister | kvista | har kvista | kvist! |
| kvistet | har kvistet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| kvista + substantiv | kvista + substantiv | den/det kvista + substantiv | kvista + substantiv | kvistende |
| kvistet + substantiv | kvistet + substantiv | den/det kvistede + substantiv | kvistede + substantiv | |
| den/det kvistete + substantiv | kvistete + substantiv | |||
Opphav
norrønt kvistaBetydning og bruk
- hogge eller skjære vekk kvister og grener
Eksempel
- trærne må felles, kvistes og kappes
- merke opp vintervei eller skiløype med kvister
Eksempel
- mange ruter i fjellet er kvistet i påsken