Bokmålsordboka
kveste
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kveste | kvester | kvesta | har kvesta | kvest! |
| kvestet | har kvestet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| kvesta + substantiv | kvesta + substantiv | den/det kvesta + substantiv | kvesta + substantiv | kvestende |
| kvestet + substantiv | kvestet + substantiv | den/det kvestede + substantiv | kvestede + substantiv | |
| den/det kvestete + substantiv | kvestete + substantiv | |||
Opphav
trolig av nederlandsk kwetsen; jamfør lavtysk quessen ‘knuse’Betydning og bruk
skade alvorlig;
Eksempel
- bli stygt kvestet i en trafikkulykke