Bokmålsordboka
kveppe 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kveppe | kvepper | kvepte | har kvept | kvepp! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| kvept + substantiv | kvept + substantiv | den/det kvepte + substantiv | kvepte + substantiv | kveppende |
Betydning og bruk
skremme, støkke (2
Eksempel
- stemmen hans kvepte henne