Bokmålsordboka
kvekke 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kvekke | kvekker | kvekte | har kvekt | kvekk! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| kvekt + substantiv | kvekt + substantiv | den/det kvekte + substantiv | kvekte + substantiv | kvekkende |
Betydning og bruk
få til å kvekke (1;
skremme
Eksempel
- han kvekte meg