Bokmålsordboka
kvekke 1
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kvekke | kvekker | kvakk | har kvekket | kvekk! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| kvekket + substantiv | kvekket + substantiv | den/det kvekkede + substantiv | kvekkede + substantiv | kvekkende |
| den/det kvekkete + substantiv | kvekkete + substantiv | |||
Opphav
jamfør norrønt preteritum hvakkBetydning og bruk
fare sammen;
støkke, skvette
Eksempel
- det kvakk i meg;
- han kvekker til;
- hun kvakk da det banket på døra