Bokmålsordboka
kvarv
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et kvarv | kvarvet | kvarv | kvarvakvarvene |
Opphav
norrønt hvarfBetydning og bruk
- stokkelag i et tømret hus;
- krets eller ring om noe
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et kvarv | kvarvet | kvarv | kvarvakvarvene |