Bokmålsordboka
kuste
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kuste | kuster | kusta | har kusta | kust! |
| kustet | har kustet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| kusta + substantiv | kusta + substantiv | den/det kusta + substantiv | kusta + substantiv | kustende |
| kustet + substantiv | kustet + substantiv | den/det kustede + substantiv | kustede + substantiv | |
| den/det kustete + substantiv | kustete + substantiv | |||
Betydning og bruk
holde under tukt, disiplinere