Bokmålsordboka
kunngjøre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kunngjøre | kunngjør | kunngjorde | har kunngjort | kunngjør! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| kunngjort + substantiv | kunngjort + substantiv | den/det kunngjorte + substantiv | kunngjorte + substantiv | kunngjørende |
Opphav
norrønt kunngera; jamfør tysk kundmachenBetydning og bruk
gjøre kjent;
Eksempel
- de kunngjorde at de skulle skilles