Bokmålsordboka
kul 2
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| kul | kult | kule | kule |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| kulere | kulest | kuleste |
Opphav
fra svenskBetydning og bruk
morsom, grei eller interessant
Eksempel
- en kul film;
- ha det kult;
- den kuleste læreren på skolen