Bokmålsordboka
kul 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kul | kulen | kuler | kulene |
Opphav
beslektet med kule (1Betydning og bruk
Eksempel
- få en stor kul i hodet
- øverste, kuvne del av unnarennet i en hoppbakke
Eksempel
- lande på kulen