Bokmålsordboka
kubbe 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kubbe | kubben | kubber | kubbene |
Opphav
av mellomnorsk kubbi i sammensetninger, beslektet med kuv; opprinnelig noe ‘noe rundt, hvelvet’Betydning og bruk
kort ukløyvd stykke av trestamme;
Eksempel
- sage kubber