Bokmålsordboka
krote
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å krote | kroter | krota | har krota | krot! |
| krotet | har krotet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| krota + substantiv | krota + substantiv | den/det krota + substantiv | krota + substantiv | krotende |
| krotet + substantiv | krotet + substantiv | den/det krotede + substantiv | krotede + substantiv | |
| den/det krotete + substantiv | krotete + substantiv | |||