Bokmålsordboka
kronjuvel
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kronjuvel | kronjuvelen | kronjuveler | kronjuvelene |
Betydning og bruk
i flertall: juveler som brukes av kongelige ved seremonier, og som er i statens eie;
jamfør regalier