Bokmålsordboka
krom
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et krom | krommet | krom | krommakrommene |
Opphav
av gresk khroma ‘farge’Betydning og bruk
- sølvhvitt metallisk grunnstoff med atomnummer 24;kjemisk symbol Cr
- forkrommet gjenstand, særlig pyntelister og annet på biler
Eksempel
- det skinte i krom og lakk