Bokmålsordboka
korint
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en korint | korinten | korinter | korintene |
Opphav
etter navnet på byen Korint i HellasBetydning og bruk
liten, steinfri drue som er tørket
Eksempel
- ha korinter og rosiner i formkaka