Bokmålsordboka
konvolutt
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en konvolutt | konvolutten | konvolutter | konvoluttene |
Opphav
fra latin , av convolvere ‘rulle sammen’Betydning og bruk
omslag rundt brev;
Eksempel
- legge brevet i en konvolutt