Bokmålsordboka
konvall
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en konvall | konvallen | konvaller | konvallene |
Opphav
fra latin , av convallium ‘i dalgryte’Betydning og bruk
- plante av slekta Polygonatum i aspargesfamilien
- som etterledd i ord som
- kantkonvall
- kranskonvall
- storkonvall