Bokmålsordboka
konsultere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å konsultere | konsulterer | konsulterte | har konsultert | konsulter! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| konsultert + substantiv | konsultert + substantiv | den/det konsulterte + substantiv | konsulterte + substantiv | konsulterende |
Opphav
av latin consultare ‘rådslå’Betydning og bruk
spørre (fagperson) til råds
Eksempel
- konsultere lege