Bokmålsordboka
konsensus, konsens
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en konsens | konsensen | konsenser | konsensene |
| en konsensus | |||
| konsensusen | konsensuser | konsensusene | |
Opphav
fra latinBetydning og bruk
allmenn enighet;
Eksempel
- oppnå konsensus