Bokmålsordboka
kongemakt
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en kongemakt | kongemakten | kongemakter | kongemaktene |
hunkjønn | ei/en kongemakt | kongemakta |
Betydning og bruk
- en konges makt og myndighet
Eksempel
- svekket kongemakt
- kongedømme (1) som institusjon
Eksempel
- i middelalderen var det strid mellom kirke og kongemakt