Bokmålsordboka
kompleks 1
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et kompleks | komplekset | komplekskomplekser | kompleksakompleksene |
Opphav
av latin complexus ‘omfavnelse, sammenknytting’Betydning og bruk
- helhet av ting eller forhold som hører sammen
Eksempel
- veldige komplekser av solsystemer;
- et kompleks av uheldige omstendigheter
- som etterledd i ord som
- idékompleks
- problemkompleks
- gruppe av bygninger eller lokaler som hører sammen
Eksempel
- et kompleks av leiligheter og et femstjerners hotell
- følelse av mindreverdighet
Eksempel
- ha komplekser for utseendet