Bokmålsordboka
kolonisator
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kolonisator | kolonisatoren | kolonisatorer | kolonisatorene |
Uttale
kolonisaˊtor, i flertall kolonisaˊtorer eller kolonisatoˊrerOpphav
av kolonisasjonBetydning og bruk
person eller folk som grunnlegger kolonier