Bokmålsordboka
kolofon
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kolofon | kolofonen | kolofoner | kolofonene |
Opphav
av gresk ‘topp, avslutning’Betydning og bruk
tekst med opplysninger om trykkested, trykkeår, opplag og lignende i en bok, ofte på baksiden av tittelbladet