Bokmålsordboka
kollekt
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en kollekt | kollekten | kollekter | kollektene |
Opphav
fra middelalderlatin collecta, fra latin, av colligere ‘samle’; samme opprinnelse som kolleksjonBetydning og bruk
- (beløp som er kommet inn ved) pengeinnsamling under gudstjeneste eller oppbyggelsesmøte;
Eksempel
- ta opp kollekt;
- telle opp kollekten
- bønn som presten i høymessen ber fra alteret før første skriftlesning