Bokmålsordboka
kollega
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kollega | kollegaen | kollegaer | kollegaene |
| kolleger | kollegene | ||
Opphav
fra latin ‘den medvalgte’Betydning og bruk
- person som er ansatt på samme arbeidsplass som en selv, og som en arbeider sammen med;
Eksempel
- alle vet at Anne er en god kollega
- person som arbeider med samme fag som en selv eller har samme stilling som en selv;
Eksempel
- ministeren møtte sine nordiske kolleger