Bokmålsordboka
kokettere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kokettere | koketterer | koketterte | har kokettert | koketter! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| kokettert + substantiv | kokettert + substantiv | den/det koketterte + substantiv | koketterte + substantiv | koketterende |
Betydning og bruk
- oppføre seg kokett;flørte
Eksempel
- hun koketterer med unge menn
- prøve å gjøre seg interessant
Eksempel
- kokettere med sin uvitenhet;
- han koketterer med sin østkantoppvekst