Bokmålsordboka
kokette
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en kokette | koketten | koketter | kokettene |
| hunkjønn | ei/en kokette | koketta | ||
Opphav
fra franskBetydning og bruk
foreldet: kokett kvinne