Bokmålsordboka
kogg 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kogg | koggen | kogger | koggene |
Opphav
jamfør kogg (2Betydning og bruk
bred, åpen robåt
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kogg | koggen | kogger | koggene |