Bokmålsordboka
koff
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en koff | koffen | koffer | koffene |
Opphav
fra nederlandskBetydning og bruk
om eldre forhold: mindre, flatbunnet seilfartøy
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en koff | koffen | koffer | koffene |