Bokmålsordboka
knøl
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en knøl | knølen | knøler | knølene |
Opphav
fra svenskBetydning og bruk
- tung, klossete person
Eksempel
- en asosial knøl
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en knøl | knølen | knøler | knølene |