Bokmålsordboka
knekk 1
substantiv hankjønn eller intetkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en knekk | knekken | knekk | knekkene |
| intetkjønn | et knekk | knekket | knekkaknekkene | |
Betydning og bruk
- plutselig, kort sammenbøyning
Eksempel
- det gav en knekk i knærne for hvert skritt
- vinkelformet bøyning
Eksempel
- kurven har en knekk
- sprekk, revne
Eksempel
- glasset har fått en knekk
- fysisk eller psykisk skade etter stor påkjenning, ulykke eller lignende
Eksempel
- få seg en knekk for livet
- som etterledd i ord som
- helseknekk
- brunt, hardt slikkeri av blant annet brunet sukker
Faste uttrykk
- ta knekken pågjøre det av med;
få bukt med