Bokmålsordboka
kløpper
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kløpper | kløpperen | kløppere | kløpperne |
Opphav
samme opprinnelse som klipper (2Betydning og bruk
svært dyktig person
Eksempel
- være en kløpper til å regne;
- en kløpper i matematikk