Bokmålsordboka
klubbe 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å klubbe | klubber | klubba | har klubba | klubb! |
| klubbet | har klubbet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| klubba + substantiv | klubba + substantiv | den/det klubba + substantiv | klubba + substantiv | klubbende |
| klubbet + substantiv | klubbet + substantiv | den/det klubbede + substantiv | klubbede + substantiv | |
| den/det klubbete + substantiv | klubbete + substantiv | |||
Opphav
av klubbe (1Betydning og bruk
slå med klubbe
Eksempel
- klubbe noen i hodet;
- formannen klubbet for å få ro i salen;
- forslaget ble klubbet igjennom mot en stemme
Faste uttrykk
- bli klubbet nedbli fratatt ordet