Bokmålsordboka
kloking
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en kloking | klokingen | klokinger | klokingene |
Betydning og bruk
klok person
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en kloking | klokingen | klokinger | klokingene |