Artikkelside

Bokmålsordboka

klemte

verb

Bøyingstabell for dette verbet
infinitiv	presens	preteritum	presens perfektum	imperativ
å klemte	klemter	klemta	har klemta	klemt!
		klemtet	har klemtet
		klemtet	har klemtet

Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipp				presens partisipp
hankjønn / hunkjønn	intetkjønn	bestemt form	flertall	presens partisipp
klemta + substantiv	klemta + substantiv	den/det klemta + substantiv	klemta + substantiv	klemtende
klemtet + substantiv	klemtet + substantiv	den/det klemtede + substantiv	klemtede + substantiv
klemtet + substantiv	klemtet + substantiv	den/det klemtete + substantiv	klemtete + substantiv

Opphav

gjennom svensk klämta, fra gammelsvensk klemp ‘klokkekolv’; beslektet med klepp og klamp

Betydning og bruk

slå korte slag med kolven mot en klokke;

Eksempel

trikken klemtet