Bokmålsordboka
kleie
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kleie | kleier | kleia | har kleia | klei! |
| kleide | har kleid | |||
| kleiet | har kleiet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| kleia + substantiv | kleia + substantiv | den/det kleia + substantiv | kleia + substantiv | kleiende |
| kleid + substantiv | kleid + substantiv | den/det kleide + substantiv | kleide + substantiv | |
| kleiet + substantiv | kleiet + substantiv | den/det kleiede + substantiv | kleiede + substantiv | |
| den/det kleiete + substantiv | kleiete + substantiv | |||