Bokmålsordboka
klausulere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å klausulere | klausulerer | klausulerte | har klausulert | klausuler! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| klausulert + substantiv | klausulert + substantiv | den/det klausulerte + substantiv | klausulerte + substantiv | klausulerende |
Betydning og bruk
legge klausul på
Eksempel
- viktige bevis i saken er klausulert