Bokmålsordboka
klare 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en klare | klaren | klarer | klarene |
| hunkjønn | ei/en klare | klara | ||
Opphav
av klare (2Betydning og bruk
- revne i skylag;
- åpent sted