Bokmålsordboka
klar 1
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| klar | klart | klare | klare |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| klarere | klarest | klareste |
Opphav
norrønt klárr, gjennom lavtysk, fra latin clarus; i betydningen ‘om lyd’ fra engelskBetydning og bruk
Eksempel
- himmelen var klar
- i overført betydning: strålende, lysende (av glede)
Eksempel
- klar i blikket;
- klare, blå øyne
- om væske, glass, farge: blank (3), ren (4), ublandet (1)
Eksempel
- klart og kaldt kildevann;
- friske, klare farger
- som etterledd i ord som
- glassklar
- krystallklar
- om lyd: tydelig (1), skarp (2, 4), ren (4)
Eksempel
- en klar og fin sangstemme;
- si noe med høy, klar stemme
- om forestilling, sammenheng, framstilling: tydelig (1), innlysende;lett å skjønne, entydig
Eksempel
- gjøre noe klinkende klart for en;
- ha noe klart for seg;
- se en klar sammenheng i noe;
- saken er klar;
- en kort og klar definisjon;
- uttrykke seg klart;
- vinne en klar seier
- om person: skarpsindig (1), intelligent (1)
Eksempel
- ha en klar hjerne
Faste uttrykk
- klar i toppen
- ikke omtåket;
edru - med sitt fulle vett i behold
- bestefaren er 95 år og klar i toppen
- klar taletale som ikke er til å misforstå
- klart språkspråk, tale som ikke er til å misforstå
- i klart språk betyr det ytterligere innstramning
- være klar overinnse, forstå